
Jada, vi lever i beste velgående her i det hellige land:)
Nå har vi snart vært her i to uker! Tiden flyr og dagene likeså. Vi har nå hatt to uker praksis og fikk påskeferie i dag:) Fridtjov og Anne (Stinas søster) kom i går og nå venter vi bare på ekteparet Pedersen som lander i Tel Aviv i natt!
Den første delen av praksisen har vi tilbrakt i Haifa, en koselig by ved middelhavet som ligger nord i landet. Som sykepleierstudenter må vi jo gjøre litt nytte for oss. Vi er i en såkalt observasjonspraksis innenfor diakoni. Dagene har av den grunn ikke bydd på særlige fysiske og praktiske anstrengelser. Mye av tiden har vi vært på Ebenezerhjemmet, et sykehjem for kristne arabere og messianske jøder. Det har vært en fantastisk opplevelse! Her har vi pratet med all slags mennesker om Jesus, religion, krig, fred, Norge, hverdagsbekymringer og hva det enn måtte være. Mange snakker engelsk, men vi har måttet ty til både tysk (Ich heisse, bist du hungrig, osv), svensk, dansk og masse masse nonverbal kommunikasjon:) Vi har blitt fylt opp av litervis med kaffi, altfor mye sjokolade, kaker, frukt og det som spises kan. Eldre mennesker er en fryd å være sammen med! Det har vært så inspirerende alt sammen! Alle har en utrolig livshistorie og fortelle og vi har blitt bedt for både på vei inn og ut av dørterskelen. Hvem som driver diakoni…godt spørsmål:)
Turene til Beit Scandinavia har også vært noen av høydepunktene! Her ble vi møtt med et stort smil og gjestfrihet fra første stund. En dag fikk vi hjelpe til med å vaske huset! For en gjeng!
Men vi har også fått svettet litt på turen. Søndag, feks, dro vi til Tiberias og overnattet på hostell. Mandag leide vi sykler og syklet rundt Genesaretsjøen. Turen var 100% vellykket, men et tips til deg som vurderer det samme: Sykkelbukse er ingen dum ting hvis du vil unngå en sår bak!
Her er noen uvalgte bilder fra turen frem til nå:



I går kveld ankom vi Jerusalem! Etter en rådyr telefonregning og mye lengting, ble jeg endelig forent med min kjære mann! I dag har vi, alle sammen, tusla rundt i byen og sett oss rundt. Sabbatskvelden har vi vært i gamlebyen og sett på alt livet og røren der. Spesielt var det å sitte å observere alle menneskene ved klagemuren. I det ene øyeblikket hørte vi bønn og rop derfra, i det neste lød bønneropene fra moskene rundt. Veldig sterkt å se så mye lengsel etter Gud!

Det skal bli spennende å oppleve påsken i landet hvor alt skjedde! Det er veldig uvirkelig å tenke på at det var her Jesus både levde, døde og ikke minst oppsto! Ihvertfall er det opprørende å se alle menneskene som er så veldig nær, men likevel så langt i fra sannheten. Jeg håper at Gud på denne turen kan røre ved meg og fornye kallet vi alle har fått til å “gå ut i all verden og gjør folkeslag til disipler”!
Underveis på turen har vi kjørt en del buss. Dermed har jeg fått tid til å høre gjennom mange av sangene på Mp3spilleren. Sangen “How deep the fathers love for us” har blitt spilt om igjen og om igjen. Dette sangverset passer fint i innledningen på påsken:
“Behold the Man upon a cross,
My sin upon His shoulders
Ashamed I hear my mocking voice,
Call out among the scoffers.
It was my sin that held Him there
Until it was accomplished
His dying breath has brought me life
I know that it is finished”
God påske alle sammen!